Når du søker i Enhetsregisteret eller på Biztrac, ser du at norske foretak er registrert med ulike organisasjonsformer. Hva betyr egentlig forkortelsene, og hva skiller dem fra hverandre?

Aksjeselskap (AS)

Aksjeselskapet er den vanligste formen for næringsvirksomhet i Norge, med over 350 000 registrerte AS per 2024. Kjennetegnene er:

  • Eierne (aksjonærene) har begrenset ansvar — de kan maksimalt tape det de har skutt inn som aksjekapital
  • Minimum aksjekapital er 30 000 kroner
  • Krever styre og daglig leder (for selskaper med mer enn 3 millioner kroner i aksjekapital)
  • Må levere årsregnskap til Regnskapsregisteret

AS er egnet for de fleste som vil drive næringsvirksomhet med begrenset personlig risiko.

Allmennaksjeselskap (ASA)

Allmennaksjeselskapet er ment for selskaper som ønsker å hente kapital fra allmennheten — typisk gjennom børsnotering. Kravene er strengere enn for et vanlig AS:

  • Minimum aksjekapital er 1 million kroner
  • Må ha minst 200 aksjonærer
  • Strengere krav til styresammensetning, inkludert krav om begge kjønn
  • Underlagt strengere krav til finansiell rapportering

De fleste norske børsnoterte selskaper er organisert som ASA.

Enkeltpersonforetak (ENK)

Enkeltpersonforetaket er den enkleste formen — én person driver virksomheten i eget navn. Fordelen er enkelhet; ulempen er at eieren har ubegrenset personlig ansvar for all gjeld. ENK er vanlig blant frilansere, håndverkere og andre som starter opp i liten skala.

Ansvarlig selskap (ANS og DA)

Et ansvarlig selskap har minst to eiere (deltakere) som alle er personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Det finnes to varianter:

  • ANS (Ansvarlig selskap) — deltakerne er solidarisk ansvarlige, det vil si at én deltaker kan holdes ansvarlig for hele gjelden
  • DA (Delt ansvar) — deltakerne er ansvarlige for sin forholdsmessige andel av gjelden, ikke hele beløpet

ANS og DA brukes blant annet av advokatfirmaer, legekontorer og andre profesjonsvirksomheter.

NUF (Norskregistrert utenlandsk foretak)

Et NUF er en norsk avdeling av et utenlandsk selskap. Det er ikke et selvstendig rettssubjekt — det utenlandske morselskapet er ansvarlig. NUF brukes blant annet av utenlandske selskaper som ønsker å operere i Norge uten å stifte et norsk AS.

Stiftelse, SA og andre

I Enhetsregisteret finnes også stiftelser (ideelle formål, ingen eiere), samvirkeforetak (SA, kooperativer som COOP og Felleskjøpet), borettslag (BRL), og en rekke offentlige former som kommunale foretak (KF) og statsforetak (SF).

På Biztrac vises organisasjonsformen for alle registrerte foretak, slik at du raskt kan se hvilken selskapsform du har med å gjøre.